Hele vårt samfunn og ikke minst vårt næringsliv er bygget på den forutsetning at kontrakter kan forventes etterlevet og at virkningene kan forutberegnes. Hovedregelen i vår kontraktsrett er nedfelt i norske lov § 5-1-1; ”enhver er pliktig at efterkomme hvis hand med mund, haand og segl lovet aa inngaaet haver.”

Det er i stor grad avtalefrihet på kontraktrettens område, men i noen tilfeller inneholder vår lovgivning ufravikelige regler som ikke kan fravikes ved avtale. Vi ser mange eksempler på dette i forbrukerforhold, for eksempel lov om forbrukerkjøp.

Forskjellige krav må være oppfylt for at det skal foreligge en gyldig bindende avtale og nærmere regler om dette finnes i avtaleloven av 1918. Etter at en kontrakt er inngått kan det oppstå uenighet om hvordan kontrakten skal tolkes. Partene har svært ofte ikke tenkt på alt som burde vært tatt med, eller har ikke forutsett den videre utvikling. I forbindelse med oppfyllelse av kontrakten kan det oppstå mislighold. Dette kan være forsinket levering, mangel ved salgsgjenstanden, forsinket betaling fra kjøpers side eller antesipert mislighold. Dette kan igjen aktualisere bruk av misligholdsbeføyelser så som å holde tilbake egen ytelse, prisavslag, omlevering, utbedring, heving og erstatning.