(Ved driftsinnskrenkninger)

I nedgangsperioder kan bedrifter måtte vurdere bruk av oppsigelse med grunnlag i driftsinnskrenking eller rasjonaliseringstiltak. Ved en midlertidig driftsinnskrenkning kan det ofte være en hensiktsmessig løsning at arbeidstakerne i stedet permitteres. Permittering går ut på at arbeidstakeren midlertidig blir løst fra arbeidsplikten samtidig som arbeidsgiveren løses fra lønnsplikten. Den permitterte har rett og plikt til å gjenoppta arbeidet når permitteringstiden er over.Arbeidsgivers permitteringsadgang er ikke lovregulert, men er i mange tilfelle avtalefestet mellom partene. Tariffavtaler regulerer bl.a. hvordan permitteringen skal varsles og gjennomføres.

Arbeidstaker har krav på godtgjørelse i en periode av permitteringen. Fra 1990 har ordningen vært at kostnader dels har vært dekket av arbeidsgiverne og dels av follketrygden. Det er permitteringslønnsloven 6.5.1988 nr 22 som regulerer arbeidsgiveres lønnsplikt under permitteringen. I den første tiden av permitteringen har arbeidsgiver en plikt til å betale lønn til de permitterte. Den permitterte kan alternativt ha rett til dagpenger under arbeidsløshet/dagpenger til permitterte dersom vilkårene for dette er oppfylt (jf folketrygdloven kapittel 4). Etter at permitteringsperioden har utløpt, gjeninntrer arbeidsgivers lønnsplikt.

I 2009 ble loven endret slik at arbeidsgivers lønnspliktperiode under permittering ble redusert fra 10 til 5 dager for permitterte med minst 40 pst arbeidstidsreduksjon, Ot.prp nr 31 (2008-2009). Lovendringen var for øvrig ett av tiltakene i regjeringens finanspolitiske tiltakspakke, jf St.prp. nr. 37 (2008-2009). For mindre enn 40 % reduksjon av arbeidstiden er regelen at arbeidsgiverperioden er 15 dager (permitteringslønnsloven § 3).

 Arbeidsgiver har - etter nærmere regler i permitteringslønnsloven § 3 (2) første ledd -  adgang til å permittere utover 26 uker til en maksimalgrense. Denne maksimalgrensen ble ved en forskriftsendring i 2009 satt til 52 uker. 

Halvor Hjelm-Hansen 11.10.11