| Generasjonsskifte |
|
Utgangspunktet vil være at et generasjonsskifte skjer ved at en arvelaters dødsbo fordeles. Med mindre annet er bestemt av arvelater ved testament, følger fordelingen av eiendeler da av arveloven. Har du barn, er dette dine nærmeste arvinger, i tillegg til ektefelle eller samboer (hvis det er felles barn i samboerskapet).
Dersom din datter eller sønn ikke lenger lever, og han/hun etterlater seg barn, er det barnebarnet som er arving i stedet for den avdøde datter/sønn. Barn/barnebarn/oldebarn er dine livsarvinger. Dersom du ikke har livsarvinger, er det dine foreldre, eventuelt dine søsken som er nærmeste slektsarvinger etter loven. Du kan ved testament fordele arven etter deg på annen måte enn det som følger direkte av arveloven, men her ligger det imidlertid begrensninger som følge av den såkalte pliktdelen som er forbeholdt dine nærmeste arvinger.
Dersom du selv vil ha innflytelse på til hvem og på hvilken måte overføringen skal skje, bør du foreta et generasjonsskifte mens du lever. Dette kan for eksempel gjelde boligeiendom, landbrukseiendom, næringsvirksomhet eller fritidseiendom som du eier. Overføring av eierskapet til neste generasjon kan kreve langsiktig planlegging, og det gjelder derfor å komme i gang i god tid. Blant annet bør du som giver tenke gjennom hvordan arvingene skal og kan samarbeide ved en gitt fordeling og hvordan selve eiendelen/virksomheten best kan forvaltes videre. Som en hovedregel bør man tidlig ta kontakt med de personer som naturlig vil være delaktige og berørt av overføringen – typisk egne barn – i tillegg til å innhente råd fra profesjonelle om fremgangsmåten.
I levende live kan du råde fritt over eiendeler som du eier alene, såfremt dette ikke er beslutninger som først får sin betydning etter din død. Dersom du sitter i uskiftet bo med formue fra avdød ektefelle/samboer, har arveloven begrensninger i hva du som gjenlevende kan gjøre med eiendelene i uskifteboet. Uansett om eiendelene overføres når en selv lever eller ved arvelaters død, oppstår det spørsmål om arveavgift som skal innbetales til skattemyndighetene. Men nettopp arveavgiftsplikten kan gi grunn til å vurdere et tidligere tidspunkt for overføring. Dette er særlig aktuelt for fast eiendom fordi man her kan regne med at verdien som det skal beregnes arveavgift av, erfaringsvis vil øke over tid.
Pr i dag er satsene for arveavgift slik at man som arving/gavemottaker har et fribeløp (dvs uten arveavgift) på de første 470.000 kr fra hver arvelater. For gaver fra et uskiftet bo til barnebarn var det tidligere en såkalt ”uskiftefelle”, fordi utdelingen da ble regnet som å komme som gave kun fra den gjenlevende besteforeldren. Men ved en lovendring som kom 1.7.2011 ble det bestemt at utdeling fra gjenlevende ektefelles uskiftebo til barnebarn, anses å komme med en halvpart fra hver av ektefellene. Dermed er det nå både for barn og barnebarn gitt rett til to fribeløp á kr 470.000 fra et slikt uskiftebo. Utdeling fra en gjenlevende samboers uskiftebo har fått en lignende regel.
Det kan være lurt å påse at mens du lever, kan du årlig overføre en halv G til hvert barn uten at det belastes arveavgift. For året 2011 utgjør dette kr 37.820. Men dette fritaket vil ikke gjelde overføringer som består av fast eiendom og ei heller ikke-børsnoterte aksjer/selskapsandeler.
Et generasjonsskifte kan være naturlig og riktig når egne barn har blitt gamle nok til å ta et eget ansvar for familiens hytte og du selv ikke har den samme helse til å bruke eller vedlikeholde hytta. En overføring kan da skje ved gave, gavesalg eller salg til en eller flere av dine nærstående. Du bør være oppmerksom på at det kan være ulemper ved å la overføringen av hytta gå inn i et sameie som eies av barna i felleskap. Typisk gjelder dette dersom det kan skorte på mulighetene for godt samarbeid. Som eier kan du selv ha styring på hvem som overtar stafettpinnen ved å gjøre en overføring mens du lever. Ofte er det ønskelig å beholde en bruksrett så lenge man lever. Sitter du med hytta i uskiftet bo, kan du ikke overføre hytta som gave uten samtykke fra øvrige arvinger.
I områder med spesielt høye markedsverdier på fritidseiendommer kan det bli en stor økonomisk belastning for den som overtar en slik eiendom. Dersom overføringen skjer ved et dødsboskifte, kan nemlig den som overtar være forpliktet til å betale ut andre arveberettigede. Dette kommer i tillegg til å bli belastet en eventuell arveavgift og dokumentavgift foruten eventuelle bygningsinvesteringer som står for tur. Den økonomiske byrden som vil bestå i å betale ut andre arvinger, kan du unngå ved å gaveoverføre hytta til en bestemt av barna mens du selv lever. Forutsetningen for at en slik overføring er gyldig, er da at junior også overtar rådigheten av eiendommen. Den bruksrett du eventuelt selv beholder ved overføringen, kan etter nærmere regler redusere eller utsette arveavgiften.
Advokat Halvor Hjelm-Hansen 08.12.11 |
